Før jeg ble tenåring, så var det hele 5 butikker i Stavanger som solgte musikkutstyr: Sagevik, Rud’en, Stokke’n og brødrene Line. Og ein pianobutikk på løkkeveien jeg ikke husker navnet på… Den sjette, Musikksenteret, ble startet i 1981 av Oddvar Nøkling. Eller Nøkken som alle kalte ham.
Det var en totalt ny opplevelse som kunde å bli ekspedert av «Nøkken». Han hadde en unik måte å klare å behandle folk respektabelt mens han snakket dem ned. Eksempler: «Mikrofon? Ka ska du me det? -du kan jo kje synga»! eller «ska dokker spela inn PLADA? Ka då for? Dokker låte jo heilt jævlig!» og så videre…
Det finnes så mange historier om Nøkkens noe «annerledes» måte å møte kunder på at det lett kunne blitt et fem binds oppslagsverk om alternativ kundebehandling.
Mitt første møte med Nøkken er sikkert ganske lik mange andres:
Første gang jeg skulle kjøpe et slagverk av ham, lo han nærmest av meg og sa: «Hehe… Ska du kjøpe DET trommesettet? Det er jo ALT for bra for deg! Nei, stikk heller opp på kontoret mitt, hent støvsugeren og gjør noe nytte for deg. Trommer kan du kjøpe senere.» Og slik fikk jeg min første jobb.
Nøkken var annerledes, men han brydde seg virkelig om oss. På sin måte. Vi øvde så og si daglig der nede. Vi drakk gratis kaffe og fikk røyke inne i butikken. I tillegg fikk vi vår daglige dose med både kjeft og støvsuging. Men vi fikk også mye lærdom. Han kunne mye, han Nøkken. Og han lærte det vekk til oss på sin måte. Han hadde alltid et lite smil på lur når han brant av en kommentar. Og DET gjorde han hele tiden!
Sist lørdag fikk jeg den store gleden av å treffe denne mannen igjen. I 50-årsdagen til svigersønnen hans. Verden er liten. Nøkkens første kommentar var: «Javel, e’ det du så ska underholda? Då trenge me ikkje å lura på kordan det komme te å gå… Det KOMME te å gå te helvede!»
Jeg digger den mannen!
Haha nesten så eg såg an for meg. Typisk Nøkken, har hatt mange fantastiske stunder med den maen ☺
Tusen takk for kommentar. Ja, det finnes nok mange historier om legendariske Nøkken. Kom gjerne med din. 🙂
Nøkken var heilt konge. Godt beskrevet av deg Jim. Jeg kjøpte en Gibson av han. Fortalte noen år senere at jeg hadde solgt den. Fikk klar beskjed at jeg var en helvetes idiot og at «du sko faen aldri fått kjypt an av meg». Herligt?
Ha ha ha! Det er DISSE magiske historiene jeg siktet til, og som vi nå, i etterkant, kan se i et annet lys.
Så koselig Jim…blei ganske rørte ? Veldig kjekt å møte deg på festen og du lagte fantastisk liv ? Ønske deg lykke til videre i karrieren ?
Hilsen Nøkken
NØKKEN!
Du kommer til å få din egen bronsestatue en gang. garantert!
Sannsynligvis ikke før , ja… du «tog an»? Jeg er sikker på at det kommer til å komme mange bekreftelser på at du har betydd mye mer enn du aner for et lass med folk.
Nøkken e ein fine mann! Jeg laget faktisk logoen til butikken, de tre gitaristene, en gang på åttitallet.
Huskar da jeg kjøpte en akustisk Guild bass som hadde kostet 16.000,- men han solgte den for 8.000,- Da ble jeg beskyldt for å ha ruinert ham og han sa at butikken var nedleggingstruet i det han ba meg forsvinne før han angret seg.
hehe. Det er sånne deilige historier jeg synes det er ekstra kjekt å høre. Takk for svar.
Stod som 13-åring i butikken ans & tog såvidt borti ei gitar-reim som eg trengte og såvidt hadde råd te der og då. Men imens eg stod der og prøvte å bestemma meg for å kjøba reimå eller spara pengene te snob, så kom an bort og sa: «Prøve du å knabba någe, så FYRE EG DEG!!»
hahaha! Fantastisk!
Tusen takk, Tommy! Han har betydd MYE for veldig mange av oss musikere. Han har skapt veldig mye glede, gode minner, og et hav av gode historier. (Samt muligens biiiittelitt frustrasjon..)
Takk for kommentar! Jo da, jeg tiltalte ham alltid som Oddvar. Men man spurte gjerne de andre som jobbet der:»e Nøkken inne»? Men hvis man spurte noen om «kor har du kjøpt den gitaren»? Da svarte de aller fleste: «hos Nøklingen». Men hvis det var noen du kjente, var spørmålet: «Kjøpte du den hos Nøkken»?
Takk for svar, Aage! joda, jeg husker pianobutikken på Løkkeveien.Det hang et Yamaha-skilt der. Men jeg er sannelig ikke sikker på at du har rett m.h.t. navnet. Tror butikken het noe annet. Kanskje noen som vet?
Har fått min del kjeft jeg og der ja?
Den beste var når jeg kjøpte gitar forsterker i statene og når han måtte gjøre om strømmen til norsk standard? Får enda kjeft?Ha ha.
Men utroligt han tok så godt vare på oss unge fattige med at vi fikk lov til og bruke gitarrommet sitt i timevis og bruke hans utstyr til og øve. Fantastisk?
Takk for innlegg.
Ja, nettopp! Jeg hører for meg banninga , ja. hehe
Mange gode minner fra Musikksenteret og Oddvar. Jeg fikk også æren av å jobbe i butikken i Rosenkildegata i mange år. En lørdag formiddag tidlig på 90-tallet satt vi som alltid i butikken og røykte og drakk kaffe, da to guttunger i 13-14 årsalderen kom inn døren. Oddvar bøyer seg frem og spør dem bryskt: «Har dåkkår pengar?!» hvorpå guttene svare: «nei, me vil bare kikka…» Oddvar brøle då ud: «Kom dåkkår te helvede du!!» Hahaha, guttene løp livredde avgårde og det tok nok en stund før de våget seg inn den døren igjen. Man måtte manne seg opp for å gjøre en handel der, men samtidig var han utrolig snill og hjelpsom og ikke minst flink til å lære fra seg. Bra mann, han Oddvar!
he he ! Ja, Børre 🙂 Det er AKKURAT sllk jeg husker det også. Oddvar er kanskje ikke best kjent for å skremme livet av unger, men å sette en liten støkker i dem, DET var nok ikke uvanlig
Tusen takk for ein herlige tekst om farfar! E så stolt over han.. Han har lert meg mye, han? Å itte 19 år i livet, så har eg endelig fått synga i samen me han UTEN at han sa någe stygt om koss eg sang haha! Living doll?? haha ja han har virkelige någen sinnsyge kommentarer på lur når han fust snakke, og faktisk så har han bedt meg om å rydda og støvsuga et x antall ganger haha! «Gjør någe nyttigt» tvile på at musikkstavanger hadde vært sånn det e nå uten han.
Må og formidla at du lagte et sinnsykt leven og et kanon show i bursdagen te Petter! Takk???
Fantastisk fyr, som usikker tenåring følte jeg meg umiddelbart velkommen i butikken hans (uten kjøpepress). Hadde tenkt å bruke konfirmasjonspengene på gitar og forsterker hos ham, men fikk ikke lov til å kjøpe gitaren jeg hadde sett ut, han mente den ikke holdt mål. Forsterkeren var heller ikke noe særlig mente han, mens han dytta bort flinkisen som satt og spilte på den, skrudde alle knottene på fullt og rocka løs. Har siden vært innom mange musikkbutikker med mange sleipe selgere, savner Musikksenteret og Oddvar Nøkling.
Flotte sia dette her. Eg har ledd!! Ska fortella ein av mine mange møder med Nøklingen. Fysste gang va vel i 88-89, når eg endeligt hadde fått kjypt meg et trommesett. Mor mi va me ner te Musikksenteret, eg sko få kjøba meg nye trommepedal.
Nøklingen fant fram ein pedal, holdt an fram te mor mi og så pekte han på golvfestene/naglane og sa «di her, vett du, di e jæææævla bra!»
– «Javel?», svarte mor mi litt sånn usikkert og nølane, og kikte litt nærmare.. «Ja», seie Nøklingen. «di e så jæævla bra for parketten!»
– Eg holdt på å daua. Og mor mi, hu forstod ingenting 🙂