Ta nå ein te!

I løpet av karrièren har jeg faktisk aldri opplevd å bli spurt om å avslutte musikken eller underholdningen før avtalt slutt-tid. Det motsatte er derimot relativt vanlig. Det skjer stort sett hver helg.

«Ta nå ein te! Me har jo nettopp komt» eller: «Herregud, du kan kje slutta nå? E du løyen»?
Jeg har i mine 25 år som trubadur alltid vert temmelig nøye på spilletider. Det er faktisk viktig å ta seg 10-12 minutter pause per time. Gjestene får tid å hente seg litt drikke, ta seg en tur på toalettet, prate med andre, og hvile ørene litt. Noen ønsker kanskje å danse litt, eller ta en kjapp røykepause. Omsetningen i baren blir ofte bedre, og det kan bli lettere for personalet å komme seg rundt i lokalet for å rydde litt.

I pausene får jeg hvilt stemmen litt, hentet meg litt kald drikke eller en kaffekopp. Jeg får planlagt neste sett, og eventuelt pratet litt med kunden eller tatt i mot noen ønsker fra gjestene.

Når arbeidsdagen er ferdig for vanlige folk, går de fleste hjem etter avtalt tid. Det ønsker jeg i min jobb også. Ikke nødvendigvis på sekundet, men normalt innen 10 – 15 minutter. Det er veldig kjekt at folk vil ha mer, men de aller fleste gangene så handler det om at vi faktisk ikke har LOV å spille lenger. Enten på grunn av programoppsett videre den kvelden, eller «lov om stengetider» for den respektive kommunen. «Drit i det. Jeg kjenner en i kommunen. Det er helt greit for ham, bare fortsett å spille du», eller lignende kommentarer har jeg hørt veldig mange ganger. Andre kommentarer som: «eg jobbe her, og EG seie at du ska spela lenger», eller «nå  e du kjibe hvis du slutte», er også gjengangere..

Jeg elsker jobben min, og ønsker å underholde folk i mange år til. Derfor ønsker jeg å fortsette med å følge gjeldende lover, avtaler inngått med oppdragsgiver, samt skrevne kontrakter. Dersom jeg har mulighet, eller lyst, så kan jeg selvsagt spille en sang eller tre ekstra uten lønn. De aller fleste gangene handler det derimot ikke om penger men om avtaler og gjeldende lovverk. At jeg må passe på stemmen min, eller at jeg har spilt lenger enn avtalt allerede, og er ferdig -for lengst.

DEN diskusjonen er ikke lett å ta med folk som har hatt seg en pinne eller fire. 🙂 Da er det ikke langt fra «fy søren, du er dyktig» til: «ta nå ein te, din løg»!  –  He he.